kapitalutstyr

Kapitalutstyr er fysiske eiendeler som forventes å ha levetid over flere år og som brukes i virksomheten, ikke for videresalg. Eksempler inkluderer maskiner, produksjonsutstyr, kjøretøy, IT-utstyr, verktøy og bygningsmessig installasjon. Kapitalutstyr regnes som anleggsmidler og skiller seg fra omløpsmidler ved lang levetid, bruksformål i produksjon eller administrasjon og at kostnadene avskrives over tid.

Ved anskaffelse regnes kostnaden som en kapitalutgift og bokføres som en eiendel i balansen, ikke som en kostnad i resultatregnskapet med en gang. Eiendelen avskrives over forventet levetid, ofte etter en fast avskrivningsplan, for eksempel lineær avskrivning eller andre metoder. Verdifall vurderes gjennom nedskrivning hvis virket verdien faller varig. Eiendeler registreres i et anleggsmiddelregister med identifikasjon, anskaffelseskost, kjøpsdato og restverdi.

Etter hvert som kapitalutstyr brukes, kreves det formelle retningslinjer for anskaffelse, kostnadsdeling og vedlikehold. Dette inkluderer terskler for hva som skal kapitaliseres, regelmessig service og oppgraderinger for å forlenge levetiden, samt planer for utskifting eller avhending av eiendelen. En god forvaltning omfatter også risikostyring, kontroll av eiendelenes tilstand og anskaffelsesdokumentasjon.

Kapitalutstyr påvirker både regnskap og skatt gjennom avskrivninger som fordeler kostnaden over levetiden og dermed redusert skattepliktig inntekt. Regnskapsreglene varierer mellom land og standarder, for eksempel IFRS eller nasjonale GAAP, og praksis kan inkludere periodiske nedskrivningstester og mulighet for verdirevurdering. Organisasjoner bruker vanligvis et kapitalordnings- eller investeringsregime for å sikre riktig budsjett og kontroll.