kapillærnettverk

Kapillærnettverket er et omfattende nettverk av kapillærer som utgjør mikrokretsløpet i vev. Gjennom kapillærvevet skjer utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsprodukter mellom blodet og vevsvæsken, slik at cellene får metabolisk støtte og andre stoffer kan fraktes.

Strukturen består av små blodårer som kobler arterioler til venoler. Det finnes tre hovedtyper kapillærer basert på endotel: kontinuerlige kapillærer, fenestrerte kapillærer og sinusoidale kapillærer. Kontinuerlige kapillærer forekommer i muskel, hud og nervesystem; fenestrerte finnes i nyre, tyrm og tekk; sinusoidale kapillærer er vanlig i leveren, milten og benmargen. Pericyter og en basallamina gir stabilitet og regulerer kontakt mellom endotelceller og vevet.

Hovedfunksjonen er utveksling via diffusjon, filtrering og reabsorpsjon. Diffusjon av oksygen, karbondioksid, glukose og lipider skjer gjennom kapillærveggene. Væskebevegelser styres av hydrostatiske og onkotiske krefter (Starling-prinsippet), og precapillære sfinktere regulerer blodstrømmen til enkelte kapillærnettverk. Kapillærtransittiden tilpasser seg vevets behov og kan øke ved aktivitet eller redusere ved hvile.

Regulering og tilpasning skjer gjennom autoregulering og lokale faktorer, som nitrogenoksid og andre signalstoffer som påvirker endotel og glatte muskelceller. Kapillærtetthet varierer mellom vev og øker ofte ved ønske om høy metabolsk aktivitet eller vevsskade (angiogenese).

Betydning og sykdom: nedsatt kapillærfunksjon kan føre til ødem og redusert vevsgjennomstrømning. Mikroangiopati er vanlig ved diabetes og andre tilstander. Vurdering av mikrosirkulasjonen skjer ved spesialiserte bildedannende teknikker og kliniske observasjoner.