kalsiumreabsorpsjonen

Kalsiumreabsorpsjon er prosessen der kalsium (Ca2+) som filtreres i nyrene blir tatt opp igjen i blodet. Ca2+-reabsorpsjonen skjer hovedsakelig i proksimale tubulus (om lag 60–70%), i tykk oppadstigende del av Henle’s sløyfe (ca 20–25%), og i distale convolute tubulus (ca 5–10%). Totalt filtrert kalsium er betydelig, og omtrent 98–99% reabsorberes; urinutskillelsen utgjør vanligvis cirka 100–250 mg per dag.

I proksimale tubulus skjer kalsiumreabsorpsjonen hovedsakelig paracellulært, drevet av solvent drag og elektrostatisk gradient som følger reabsorpsjon av NaCl og vann. Transcellulær transport bidrar i mindre grad her.

I tykk oppadstigende del av Henle’s sløyfe er Ca2+-reabsorpsjon også primært paracellulær og avhenger av lumen-positiv transepitelial potensial. Dette potensialet genereres av transport av Na+, K+ og Cl− via NKCC2, og tight junctions spiller en viktig rolle. Claudin-16 og Claudin-19 bidrar til selektiviteten for Ca2+ og Mg2+ i dette segmentet.

I distale convolute tubulus skjer den bestemmende Ca2+-reabsorpsjonen transcellulært. Apikal inntak av Ca2+ skjer via TRPV5-kanal, cytosolisk oppbevaring formidles av calbindin-D28k, og basolatéral eksport skjer gjennom NCX1 og PMCA1. Dette segmentet er spesielt hormonelt regulert, og PTH samt 1,25-dihydroksyvitamin D3 øker transporterens uttrykk og aktivitet.

I samlerørene forekommer en mindre andel av Ca2+-reabsorpsjonen, og bidraget varierer med hormonell regulering. Samlet reguleres nyre-kalsiumreabsorpsjon av PTH og vitamin D-status, slik at plasma Ca2+-nivået holdes relativt stabilt.

Kilder til variasjon i urincalcium inkluderer diett, beinomsetning og nyrefunksjon.

---