journalesystemer

Journalesystemer er programvare som muliggjør oppretting, lagring, organisering og formidling av journal- eller artikelrelaterte poster. Begrepet dekker ulike kontekster, blant annet vitenskapelige tidsskrifter og andre publikasjoner, nyhetsjournaler, pasientjournaler i helsesektoren og interne loggbøker i organisasjoner. Slike systemer støtter innholdsproduksjon fra forfattere og redaktører, fagfellevurdering eller kvalitetssikring, og videre offentliggjøring, distribusjon og langtidsbevaring av innholdet.

Typiske funksjoner inkluderer innholds- og metadataadministrasjon, arbeidsflyt for innsendelser, korrektur og godkjenning, versjonering og revisjonsspor, samt tilgangskontroll og autentisering. De tilbyr også søk og indeksiering, bevaring og arkivering, og ofte integrasjon med referanse- og identifikatorstandarder. Interoperabilitet og integrasjon med andre systemer er sentralt, ofte gjennom API-er (for eksempel REST eller GraphQL), import- og eksportformater, og støtte for arkiv- og publiseringsformater. Brukervennlighet for forfattere, redaktører og lesere, samt muligheter for rollebasert tilgang og revisjonshistorikk, er vanlig.

Anvendelser spenner bredt. Forlag og tidsskriftredaksjoner bruker journalesystemer til manusbehandling, fagfellevurdering og publisering. Bibliotek og institusjoner bruker systemene til administrasjon av serier og digitale samlinger. Innen helsesektoren kan relaterte journal- eller pasientjournal-funksjonaliteter inngå i helseinformasjonssystemer, mens organisasjoner bruker dem til å logge hendelser og endringer. I media- og kommunikasjonsbransjen støtter de redaksjonell arbeidsflyt og publikasjoner.

Viktige hensyn inkluderer personvern og samsvar med relevante regler, datasikkerhet og tilgangsstyring, datakvalitet og bevaring, samt kostnader og lisensmodeller. Open source versus proprietære løsninger, samt migrering mellom plattformer, er også sentrale vurderinger ved valg av journalesystem.