jordingskretser

Jordingskretser er elektriske kretser som kobler utstyr og ledende deler av en installasjon til jord for å etablere en referansepotensial og gi en lavimpedans bane for feilkurrenter. Formålet er å sikre person- og utstyrssikkerhet, lette utløsningen av beskyttelsesutstyr ved feil og bidra til å stabilisere spenninger mot jord, samt å redusere elektomagnetisk støy og faren for elektrisk sjokk.

Konstruksjon og hovedkomponenter består av jordleder(e), et jordingsnett eller jordingspunkter, og ofte jordspyd eller jordingsstaver som fester systemet i bakken. Jordingsskjemaet må være sammenkoblet slik at alle berøringspunkter, metallkasser og utstyr blir liggende på samme potensial eller at forskjeller utjevnes gjennom gode koblinger (equipotential bonding). Jordingskretser kan også inkludere funksjonell jord (FE) til målet om støyreduksjon og systemstabilisering, adskilt fra beskyttelsesjording (PE) som primært brukes for sikkerhetsformål.

Det finnes ulike jordingsprinsipper og systemtyper, blant annet beskyttelsesjord (PE) og funksjonell jord (FE), samt ulike jordingssystemer som TN, TT og IT. Hovedhensikten i hvert system er å gi en funskjonell og pålitelig vei for feilkurrenter og å begrense berøringsspenninger ved feil.

Krav og drift styres av internasjonale og nasjonale regler og standarder, som IEC 60364-familien og nasjonale tilpasninger (for eksempel i Norge NEK 400). Jordingsmotstand og kontinuitet i jordingslederne må måles og vedlikeholdes for å sikre riktig funksjon over tid. Dokumentasjon av jordingsanlegget er en viktig del av installasjonsdokumentasjonen.

Se også: jordingsanlegg, potensialutjevning og beskyttelsesjord.