jordfuktighetsbaserte

Jordfuktighetsbaserte beskriver tilnærminger, metoder og systemer som i hovedsak baserer beslutninger og styring på målt jordfuktighet. Begrepet brukes innen landbruk, hagebruk og vannforvaltning og omfatter både feltbaserte praksiser og kontrollerte miljøer.

Jordfuktighet måles vanligvis som volumetrisk vanninnhold i jord og kan også omtales som matric potensial (Ψ). Målingene gjøres med sensorer som tidsdomene-respons (TDR), dielektriske sensorer (FDR), kapasitanssensorer og tensiometrer. Sensorer kan plasseres i ulike lag og kobles til dataloggere eller styringssystemer, ofte i kombinasjon med modeller og evapotranspirasjonsevaluering for å estimere vannbehov.

I praksis brukes jordfuktighetsbaserte systemer for presisjonsirrigasjon: vann tilføres når jordens fuktighetsnivå eller matric potensial når definerte terskler, slik at plantene får tilstrekkelig vann uten overflødig vanning. Systemene kan også støtte dreneringsovervåking, avlingsprognoser og vannressursstyring. Innen forskning brukes jordfuktighet som sentral variabel i studier av vann- og næringsstoffers bevegelser i jord.

Fordeler inkluderer redusert vannforbruk, forbedret avkastning og bedre kontroll med sykdom og næringsstofftilgjengelighet. Utfordringer er behov for lokal kalibrering for ulike jordtyper, regelmessig vedlikehold av sensorer, kostnader og behandling av spatiell variasjon i feltet. Korrekt tolkning av data og integrasjon med andre beslutningsverktøy er avgjørende for effektiv implementering.