jordforbedringer

Jordforbedringer er tiltak som forbedrer jordens fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper for å øke jordens fruktbarhet og plantevekst. Målet er bedre næringsopptak, jordstruktur, vann- og lufttilgang samt økt motstandsdyktighet mot tørke og erosjon.

Jordforbedringer deles ofte inn i organiske, minerale og fysiske tiltak. Organiske forbedringer innebærer tilførsel av organisk materiale som kompost, godt råtnet husdyrgjødsel og biochar, som øker humusinnhold og vannholding. Kjemiske eller minerale tiltak inkluderer kalk for å heve pH i sur jord, dolomitt som kilde til magnesium og kalsium, og gypsum (kalsiumsulfat) som kan forbedre strukturen i visse leirejordtyper og redusere natriumtilknytning. Fysiske tiltak omfatter bedre drenering, jordlufting og omstrukturering av komprimert jord for å bedre jordstrukturen.

Valg av jordforbedringer styres av jordprøver og avlingenes krav. Jordtesting gir informasjon om pH, næringsinnhold og organisk materiale, og dette danner grunnlaget for hvilke midler som er passende og i hvilke mengder. Generelle prinsipper er å virke gradvis, følge lokale anbefalinger og unngå overgjødsling eller overdreven omarbeiding som kan skade jordstrukturen eller føre til næringslekkasje. Resultater viser ofte etter flere sesonger.

Miljø og langsiktighet må vurderes. Organiske forbedringer påvirker jordliv og humus, men krever riktig kvalitet og avstemt mengde. Kalk og mineralsalter endrer pH og næringsbalanse, og feil bruk kan forverre jordkvaliteten eller bidra til lekkasje av næringssalter til vannmiljøer.