jernnivåene

Jernnivåene beskriver mengden jern i kroppens ulike kompartmenter og brukes i klinisk praksis for å vurdere jernstatus. De viktigste biomarkørene er serumjern, ferritin, transferrin og tilknyttede parametere som transferrinmättethet (transferrin saturation) og total jernbindingskapasitet (TIBC). Ferritin reflekterer kroppens jernlagre og er derfor et sentralt mål for lagertilstand, mens serumjern og transferrinmättethet gir informasjon om tilgjengelighet av jern i blodet.

Måling og tolkning avjernnivåer omfatter flere tester. Serumjern angir konsentrasjonen av fritt jern i blodplasma. Ferritin indikerer jernlagring i kroppen, men kan øke ved infeksjon eller betennelse som en akuttfasereactant. Transferrinmättethet beregnes som forholdet mellom serumjern og TIBC og viser hvor stor del av plasmatransferrin som er mettet av jern. TIBC øker ved jernmangel og faller ved jernoverskudd. Normalverdier varierer mellom laboratorier og etter kjønn, alder og biologiske forhold.

Regulering og homeostase: Kroppen opprettholder jernbalanse gjennom hjelperystemet med hepcidin og ferroportin som kontrollerer jernopptak i tynntarmen og jerndistribusjon i kroppen. Jernlagre holdes i ferritin, mens frigitt jern brukes til produksjon av hemoglobin og andre jernholdige proteiner. Feil i reguleringen kan føre til jernmangel eller jernoverskudd.

Vanlige tilstander: Jernmangel medfører lav ferritin, lavt serumjern og høy TIBC, ofte forbundet med tretthet og anemi. Jernoverskudd gir høy ferritin og høy serumjern med lav eller høy transferrinmättethet avhengig av kontekst, og kan være forbundet med hereditær hemochromatose eller gjentatt blodtransfusjon. Ferritin kan også være forhøyet ved betennelse uavhengig av jernlagre.