intrapleuraltrykket

Intrapleuraltrykket er trykket i pleurahulen, rommet mellom pleura parietalis og pleura visceralis. Under normale forhold er dette trykket subatmosfærisk, det vil si lavere enn atmosfærisk trykk, og det bidrar til å holde lungene utspilt og brystkassen utvidet. Trykket varierer i respiratoriske faser og er avhengig av lungers elastisitet og brystveggens recoils.

Verdier i friske voksne ligger vanligvis rundt −5 cm H2O ved slutten av normal utpust. Under innpust blir trykket mer negativt, ofte i området −7,5 til −10 cm H2O ved moderat til dyp inspirasjon, og kan bli enda lavere ved kraftig eller maksimal inspirasjon. Ved begrenset ventilasjon eller sykelig tilstand kan variasjoner forekomme. Negative intrapleuraltrykk er nødvendig for at lungene holdes utspilte i forhold til brystveggen.

Transpulmonalt trykk, som er forskjellen mellom alveolært trykk og intrapleuraltrykk, bestemmer lungestørrelsen og luftsirkulasjonens drivkraft. Hvis intrapleuraltrykket stiger mot atmosfærisk nivå eller blir positivt, kan lungen kollabere (atelaktase) og i verste fall føre til luftansamling i pleurahulen som gir pneuothorax. Ved store spørsmål om trykk og luftinntrengning kan det oppstå en livstruende tension pneumothorax, spesielt under visse typer mekanisk ventilasjon.

Måling av intrapleuraltrykk skjer vanligvis indirekte i intensivbehandling via esophagealtrykksmåling for å vurdere pasientens respiratoriske belastning og lungemekanikk. Relaterte konsepter inkluderer pneuothorax, tension pneumothorax og transpulmonalt trykk.