innrushhåndtering

Innrushhåndtering refererer til tiltak som begrenser eller styrer startstrømmen når elektrisk utstyr kobles til strømnettet eller når en last lades opp. Hensikten er å redusere spenningsfall, beskytte vern og komponenter, samt unngå utilsiktet utkobling eller skader i anlegget.

Startstrøm oppstår spesielt ved tilkobling av transformatorer, store kondensatorbanker, elektromotorer ved oppstart og ved elektroniske strømforsyninger som lader DC-linjer. Startstrømmen kan være flere ganger høyere enn normal driftsstrøm og kan vare i brøkdeler av et sekund til flere sekunder. Slike strømstøt kan forårsake spenningsfall i hovednettet, påvirke annet utstyr og slite på ledninger og vern.

Metoder for innrushhåndtering deles ofte inn i passive og aktive løsninger. Passive metoder omfatter bruk av NTC-termistorer eller serieforbindede motstander for midlertidig å begrense startstrømmen og redusere den når komponentene varmes opp. Aktive løsninger inkluderer mykstart (soft-start) og fasestyrte kontrollkretser som gradvis øker spenningen eller strømmen ved oppstart; elektroniske mykstartenheter og kontroll av DC-linjer gjennom PWM eller SCR/triac-baserte styringer. For store DC-linjer brukes ofte pre-lading av kondensatorbanker og sekvensiering av tilkobling.

Design og testing: ved planlegging bør forventet startstrøm måles og dimensjoneres i forhold til kabel- og vernkrav, samt effektfaktor og varme. Velg komponenter med riktig innstrømsgrenser og temperaturavhengighet, og vurder sekvensiering av oppkobling for å unngå samtidige starttilfeller. Feltmålinger og overvåking av startstrøm er viktig for å verifisere at løsningene fungerer i praksis.