innløsning

Innløsning er betegnelsen på betalingen som avslutter en gjeld eller en finansielt instrument ved innløsning av forpliktelsen. Begrepet brukes i norsk finans- og juridisk kontekst om både betaling av obligasjoner, lån, og visse former for verdipapirer der utsteder har plikt eller rett til å betale investor eller eier en fast pris for å få instrumentet tilbake. Innløsning skjer ofte ved forfall, men kan også skje tidligere hvis partene avtaler det eller hvis en innløsningsklausul gir utsteder eller eier dette alternativet.

I obligasjonsmarkedet betyr innløsning enten forfall (der instrumentet opphører ved betaling av hovedstol og påløpte renter) eller tidlig innløsning/innlån (call) der utsteder kan innløse lånet før dets opprinnelige løpetid mot en forhøyning eller premie. Prisen ved innløsning består vanligvis av pålydende verdi og opptjent rente, og ved tidlig innløsning kan en alternativ pris eller call-premie gjelde. For lån og pantelån innebærer innløsning å betale det gjenværende saldoen på lånet, ofte inkludert påløpte renter og eventuelle gebyrer, og avhendelse av pantet dersom det allerede er oppfylt.

I noen tilfeller gjelder innløsning aksjer eller andre verdipapirer som er utstedt med innløsningsrett for utsteder, hvor selskapet betaler en fast pris for å kjøpe instrumentene tilbake og dermed redusere antall utestående verdipapirer.

Praktisk innebærer innløsning vanligvis varsling, fastsettelse av innløsningspris, oppgjør og bokføring som avslutter den juridiske og økonomiske forpliktelsen mellom partene. Risikofaktorer inkluderer reinvestering, kalle- eller forhåndsforventninger og regulatoriske krav til opplysninger og regnskap.