injeksjonsteknikk

Injeksjonsteknikk er en del av medisinsk praksis som omhandler riktig administrasjon av legemidler og væsker gjennom nål og sprøyte. Den inkluderer valg av injeksjonsvei, bruk av riktig utstyr, forberedelse av både pasient og legemiddel, selve teknikken ved innstikk og injeksjon, samt etterkontroll og dokumentasjon for å sikre effekt og pasientsikkerhet.

Vanlige injeksjonsveier er intramuskulær (IM), subkutan (SC) og intradermal (ID). Intravenøs injeksjon brukes i spesielle situasjoner og krever skikkelig venetilgang og overvåking. Hver vei har anbefalte nålstørrelser, sprøytestørrelse og innstikkvinkel; IM injeksjoner utføres ofte med omtrent 90 graders innstikk, SC injeksjoner med 45–90 grader og ID injeksjoner med omtrent 10–15 graders vinkel. Valg av sted og teknikk avhenger av legemiddel, dose og pasientens anatomi. Vanlige steder inkluderer deltoideus i skulderen, lateralt i låret eller setet for IM, og hudfolder i overarmen eller abdomen for SC.

Forberedelse innebærer håndhygiene, identifikasjon av pasient, avklaring av medikament og dose, samt huddesinfeksjon og bruk av aseptisk teknikk. Under injeksjonen stabiliseres hud og vev, og legemidlet injiseres langsomt. Aspirasjon brukes av og til i enkelte protokoller, avhengig av legemiddel og lokale retningslinjer. Etter injeksjonen må pennen eller sprøyten kastes i riktig avfallshåndtering, og dokumentasjon av medikament og dose registreres.

Komplikasjoner kan være infeksjon, blødning, nerve- eller veveskade, smerte eller allergiske reaksjoner. God opplæring og overholdelse av nasjonale retningslinjer er sentralt for trygg praksis.

---