informasjonsulikheter

Informasjonsulikheter refererer til situasjoner der noen parter i en transaksjon eller interaksjon har mer eller bedre informasjon enn andre. Dette kan føre til markedssvikt og ineffektivitet, da de som har mindre informasjon kan ta dårlige beslutninger. Et klassisk eksempel er "kjent-og-ukjent" (adverse selection), hvor for eksempel selgere av bruktbiler vet mer om bilens tilstand enn kjøperne. Dette kan føre til at kun dårlige biler blir solgt, da kjøperne ikke er villige til å betale en høy pris for en bil de mistenker kan være mangelfull.

En annen form for informasjonsulikhet er "moral hazard". Dette oppstår etter at en avtale er inngått, og den ene parten endrer sin atferd fordi den andre parten bærer en del av risikoen. For eksempel kan en person med forsikring ta større sjanser enn de ville gjort uten forsikring, da forsikringsselskapet vil dekke eventuelle tap.

Informasjonsulikheter er et sentralt tema innen økonomisk teori, spesielt innen mikroøkonomi og finansiell økonomi. Økonomer har utviklet flere teorier og mekanismer for å håndtere disse ulikhetene, som for eksempel signalering (hvor den informerte parten sender signaler for å overbevise den uinformerte parten) og screening (hvor den uinformerte parten forsøker å samle mer informasjon). Reguleringer og standardisering er også metoder for å redusere effekten av informasjonsulikheter i samfunnet.