informasjonsforstyrrelser

Informasjonsforstyrrelser er hendelser eller forhold som forringer nøyaktigheten, fullstendigheten eller tidsriktigheten av informasjon i et system, en kommunikasjonskanal eller en informasjonsprosess. Begrepet brukes bredt i informasjonsteknologi, telekommunikasjon og informasjonsforvaltning og dekker både fysiske forstyrrelser i signalveier og logiske feil i data og behandling.

Årsaker og typer varierer. Fysiske forstyrrelser inkluderer støy (termisk, impuls), elektromagnetisk interferens, krysstale og tap av signal som følge av kabelkvalitet, avstand eller miljøforhold. I trådløse nettverk kan multipath og fading skape varierende kvalitet. Logiske forstyrrelser består av bitfeil under lagring eller overføring, feil i protokoller, pakketap og jitter i tidsbestemte systemer. Menneskeskapte eller målrettede forstyrrelser kan være jamming, feiltolkning av sensordata eller cyberangrep som manipulerer informasjonen.

Virkningsområder inkluderer kommunikasjon mellom enheter, lagring og prosessering av data, sensornettverk og informasjonsdistribusjon i organisasjoner. Konsekvensene kan være redusert dataintegritet, misvisende beslutningsgrunnlag, brukervansker og forsinkelser i kritiske systemer.

Mottiltak omfatter tekniske og organisatoriske strategier. Feilkontroll- og korrigeringskoder (som CRC og parity), redundans, retransmisjon og avanserte modulasjons- og kodingsteknikker bidrar til å redusere effekten av forstyrrelser. Protokoll- og QoS-design, feilovergang og overvåkning, samt fysisk beskyttelse mot elektromagnetisk støy, er viktige tiltak. Standarder fra ITU-T, IEEE og andre organisasjoner gir retningslinjer for identifikasjon, måling og mitigasjon av informasjonsforstyrrelser.