infeksjonsdose

Infeksjonsdose, eller infeksjonsmengde, beskriver det antallet mikroorganismer som er nødvendig for å etablere en infeksjon hos en vert under gitte forhold. Begrepet brukes i mikrobiologi og smittevern, og ofte i form av ID50, som er dosen som infiserer 50 prosent av de eksponerte individene. Det finnes også andre mål, som minimum infectious dose (MID).

Infeksjonsdosen varierer betydelig mellom ulike mikroorganismer og avhenger av eksposisjonsvei (inntak, inhalasjon, gjennom huden), virulens og vekstfase, samt vertsfaktorer som alder, immunstatus og tidligere immunitet. Miljøforhold, for eksempel sammensetning av mat eller drikke og tilstedeværelse av konkurrerende mikroflora, kan også påvirke hvor mange organismer som når infeksjonspunktet.

Måleverdier hentes ofte fra dyrestudier eller menneskelige utfordringer som ikke er etisk tillatt, samt fra utbruddsanalyser og dose-respons-modeller. Fordi direkte menneskelig testing er begrenset, blir estimater ofte basert på data fra lignende organismer eller avledet fra epidemiologiske data, og tallene kan være usikre. Vanlige modeller inkluderer eksponentielle og beta-Poisson-fordelinger.

Anvendelser av infeksjonsdose-konseptet inkluderer risikovurdering og fastsettelse av mattrygghets- og smitteverntiltak, samt design av tiltak som reduserer eksponering og smitte. For eksempel kan svært lave doser av patogener som Norovirus og Shigella utløse infeksjon hos mange personer, særlig hos dem med nedsatt motstand eller lavt magesyreinnhold.