induksjonsmotoren

Induksjonsmotoren er en elektrisk motor som konverterer elektrisk energi til mekanisk arbeid ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. Den finnes i mange størrelser og brukes i en rekke industri- og hytteapplikasjoner. Hovedinndelingen er trefase og enfase, hvor trefaseversjonen er mest utbredt i industriell bruk.

Prinsipp og hovedkomponenter: Ved påføring av vekselstrøm i stator dannes et roterende magnetfelt som induserer strøm i rotorens konduktorer. Rotoren prøver å følge feltet, men inndre hastigheten er alltid litt lavere enn feltets synkronhastighet. Forskjellen kalles slip og gir motoren dreiemoment. Motoren har ingen kommutator eller separate strømtilføringer til rotoren, noe som bidrar til høy pålitelighet og lavt vedlikehold.

Konstruksjon og typer: Stator består av laminerte poler med viklede eller kortsluttede konduktorer. Rotoren kan være burrotor (kortsluttet bur med konduktorer som kortsluttes av endebånd) eller viklet rotor (konduktorer koblet til slipringskontakter og ekstern motstand). Trefase burrotor er den mest brukte på grunn av enkelhet og robusthet; viklet rotor tillater kontroll av start- og driftsmomenter.

Hastighet og kontroll: Synkron hastighet ns beregnes som ns = 120 f / P rpm, der f er frekvens og P er antall polpar. Slippen s er definert som s = (ns − n)/ns, hvor n er draghastigheten. Motorer kan reguleres med frekvensomformere (VFD) for motorkontroll og effektivitet.

Bruksområder og fordeler: Induksjonsmotorer brukes i pumper, vifter, kompressorer og maskineri på grunn av høy pålitelighet, lav kostnad og lite behov for vedlikehold. Enfases varianter brukes i mindre maskineri og husholdningsapparater. Ulemper inkluderer hastighetsvariasjon med last og behov for starterteknikker eller frekvensomforming for hastighetsregulering.