indexeringsmechanisme

En indexeringsmekanisme er et system for å opprette og vedlikeholde indekser som muliggjør effektiv søk i tekstbaserte samlinger. Hovedideen er å omforme søk etter ord til en struktur som raskt peker til relevante dokumenter uten at hele samlingen må skannes.

Den mest kjente strukturen er den omvendte indeksen, hvor hvert ord peker til en postingsliste over dokumentene som inneholder ordet. Postingslistene kan inneholde metoder som termfrekvens og posisjoner, noe som gjør frasetråling og nøyaktige treff mulig.

Indekseringsprosessen omfatter forbehandling av tekst (tokenisering, normalisering, sletting av stoppord, stemming eller lemmatisering), og oppbygging av indeksene. I praksis bygges ofte også en forward-indeks (dokument til ord) i tillegg til den omvendte indeksen, men inverted index er kjernen i rask tekstsøking.

Arkitektur og vedlikehold varierer. Enkle systemer bygger indekser lokalt, mens store løsninger bruker distribuert indeksiering med shard og replikaer, inkrementell eller sanntidsindeksering og periodisk reindeksering. Komprimering og felt-spesifikke lagermetoder brukes for å redusere lagringsbehov og forbedre ytelsen.

Søk og rangering avhenger av indeksen. Når en forespørsel sendes, skaper indeksen et kandidatsett, og relevans beregnes ofte med modeller som BM25 eller tf-idf, eventuelt kombinert med maskinlæringsbaserte rangeringsteknikker.

Utfordringer inkluderer flerspråklighet, synonymer og polysemi, dynamiske innhold og kostnader ved lagring og oppdatering. Det er også utfordringer knyttet til sanntidsindeksering og konsistens ved distribuerte systemer.

Typiske anvendelser er søkemotorer, bibliotek- og arkivsystemer samt bedriftsdokumenthåndtering og innholdsbasert navigasjon.