ikkeeksklusiv

Ikkeeksklusiv, ofte skrevet ikke-eksklusiv, er en betingelse i en kontrakt som gir en part rett til bruk eller distribusjon av et verk, produkt eller teknologi uten å forhindre andre i å få tilsvarende rettigheter. Begrepet benyttes i kontrakter som lisensiering av opphavsrett, programvare, fotografier, merkevarer og andre immaterielle rettigheter. I praksis betyr ikkeeksklusivitet at lisensgiveren kan tildele tilsvarende rettigheter til andre, og lisensmottakeren ikke har eksklusive privilegier i et bestemt område, felt eller marked.

Dette står i kontrast til en eksklusiv lisens, der lisensgiveren lover å ikke sette i gang konkurrerende avtaler i samme område eller felt. En ikkeeksklusiv lisens kan også omfatte begrensninger som geografisk område, bruksområde, varighet og lovlig bruk, samt rett til underlisensiering der det er avtalt. Partene beholder ofte retten til egen bruk eller til å lisensiere til tredjeparter samtidig.

Bruksområder inkluderer programvarelisenser, musikk- og fotografilisenser, trykteverk, og distribusjonsavtaler hvor flere distributører eller plattformer får tilgang. Fordeler for lisensgiver er større inntektsmuligheter og fleksibilitet; ulemper er mindre kontroll med merkevarekvalitet og potensiell konkurranse. For lisensmottaker reduseres barrierer for markedet, men risikoen for konkurranse og lavere eksklusivitet er høyere.

Ved utforming bør kontrakten tydelig definere rettighetenes omfang, område, felt, varighet, betalingsvilkår, eventuelle underlisensieringsrettigheter og forholdsregler for kvalitet og oppsigelse. Se også eksklusiv lisens og sole lisens for sammenligning.