håndsett

Håndsett er den håndholdte delen av en telefon som brukes til å høre og snakke under en samtale. Det består vanligvis av en mikrofon og en høyttaler, og er koblet til basenheten eller til nettverket via en kabel eller en trådløs forbindelse. Begrepet brukes hovedsakelig om den delen som man holder mot ansiktet i en tradisjonell fasttelefon, i motsetning til basenheten som kobler til linjen og strømmen.

Historisk sett utviklet håndsettet seg fra en enkel enhet som ble koblet til basen med kabel. Med fremveksten av trådløse teknologier ble håndsettet i stadig større grad fritt fra ledninger, gjennom radiokommunikasjon som DECT eller andre standarder. I moderne språkbruk refererer ordet ofte til den fysiske enheten i en fasttelefonsammenheng, men i sammenhenger om mobilkommunikasjon brukes vanligvis mobiltelefon eller smarttelefon. Noen ganger kan man imidlertid fortsatt høre uttrykket håndsett om visse typer mobil- eller bedriftsenheter.

Funksjon og komponenter: Håndsettet gjør toveis kommunikasjon ved at mikrofonen konverterer stemmen til elektriske signaler og høyttaleren konverterer mottatte signaler til lyd. Vanlige komponenter inkluderer mikrofon, høyttaler og en tilkobling til basestasjon eller ladeapparat; trådløse håndsett har også radiomottaker og batteri. Avanserte modeller kan ha ekstra knapper, mute-funksjon og volumkontroller.

Bruk og betydning: Håndsettet er sentralt i tradisjonell og bedriftsorientert telefoni og utgjør grensesnittet mellom brukeren og telefonnettet. I dag er fasttelefonens håndsett ofte mindre synlig for vanlige forbrukere, men i kontormiljøer og i spesialiserte systemer fungerer det fortsatt som en viktig kommunikasjonsenhet.