håndled

Håndleddet er området som forbinder underarmen med hånden og muliggjør bevegelse og stabilitet i overgangen. Det består av åtte små karpalben som ligger i to rekker, samt leddflater mot radius og ulna i underarmen. Ulna har ingen direkte leddflate mot karpalbenene, men en bruskfritt disc kalt TFCC ( triangular fibrocartilage complex) støtter og stabiliserer området.

Anatomi og ledd består av radiocarpalleddet mellom radius og den proximale karpalraden (scaphoid, lunate, triquetrum, pisiform), samt mellomliggende mellomkarpalledd og distale radioulnalledd stabilisert av TFCC. Låsing og støtte kommer fra flere leddbånd, inkludert radiale og ulnare kollaterale ligaments, samt palmar- og dorsale radiocarpale ligaments og interkarpale ligaments. Bevegelsesmulighetene i håndleddet omfatter fleksjon og ekstensjon, radial deviation (bevegelse mot radius) og ulnar deviation (mot ulna), samt rundsirkulære bevegelser i kombinasjon med fingrene.

Nerver og blodtilførsel går inn i håndleddet gjennom flere nervestrømmer. Median nerver gir sensorisk input til deler av håndflaten og motorisk til enkelte håndmuskler, særlig de daaurenne musklene i tommelområdet. Nerver fra radial- og ulnar-strømninger leverer sensorikk og motorikk til viss del av extensor- og intrinsic-håndmuskulatur. Blodforsyning kommer hovedsakelig fra radius- og ulnararterier, med grener som forsyner håndleddets bein, ligamentsystem og seneskar.

Klinisk er håndleddet utsatt for skader og sykdommer som sprains/forstuvninger, distal radiusfrakturer (f.eks. Colles’ fraktur), scaphoide-frakturer og TFCC-skader. Carpal tunnel-syndrom, ganglioncyster og tendinopatier er vanlige tilstander. Behandling inkluderer immobilisering, fysioterapi og smertestillende tiltak; mer omfattende kirurgisk behandling kan være nødvendig ved alvorlig nerveskade eller strukturelle skader.