hoveddokumentet

Hoveddokumentet er et norsk ord som brukes for å beskrive det primære dokumentet i en samling av relaterte dokumenter. Det fungerer som referansepunkt og kilde til den mest sentrale informasjonen.

I juridiske og administrative sammenhenger er hoveddokumentet ofte det som inneholder de viktigste avtalebetingelsene, parter, omfang og signaturer. Tillegg, bilag eller vedlegg gir detaljer og bevis og er referert til i hoveddokumentet. Merk at bruken varierer mellom organisasjoner og kontekster; hoveddokumentet er ikke en fast juridisk term, men en beskrivende betegnelse.

I arkiv og saksgang brukes begrepet for å identifisere den autoritative versjonen av en journal eller protokoll. Endringer blir registrert som versjoner eller oppdateringer av hoveddokumentet.

Eksempelvis kan hoveddokumentet i en kontrakt være den signerte kontrakten; i et prosjektarkiv er det ofte beslutningsdokumentet eller den endelige avtalen som gir hele rammen for arbeidet. Forholder seg til hoveddokumentet som referansepunkt hjelper organisasjoner å sikre konsistens og sporbarhet i dokumentasjonen.