hofteleddposisjon

Hofteleddposisjon er et begrep som brukes i anatomi, ortopedi og fysioterapi for å beskrive posisjonen til hofteleddet i forhold til bekkenet og bena, samt hvordan hofteleddet stabiliseres og beveges. Hofteleddet (articulatio coxae) er et ball- og socketledd mellom femurhodet og acetabulum i bekkenet. Det tillater fleksjon og ekstansjon, abduksjon og adduksjon, samt intern og ekstern rotasjon. Stabiliteten kommer fra kapselen, ligamenter (iliofemorale, pubofemorale og ischiofemorale), labrum og tilhørende muskler.

Når man omtaler hofteleddposisjon, refererer man ofte til en såkalt neutral posisjon, der caput femoris ligger godt i acetabulum med minimal avvik i fleksjon, rotasjon og abduksjon/adduksjon. Den eksakte posisjonen varierer mellom individer og avhenger av bekkenstilling og hoftefleksjon. I klinisk praksis brukes hofteleddposisjon som referanse under undersøkelse, avbildning og i posisjonering ved kirurgi og anestesi.

Bevegelighet og posisjon påvirker smerte, funksjon og risiko for skader. Avvik i hofteleddposisjon kan bidra til tilstander som hofteleddsdysplasi, artrose og femoroacetabular impingement (FAI). Korrekt posisjonering er viktig ved kirurgi som hofteproteseoperasjoner og ved rehabilitering for å sikre normal gang og belastning av bekkenet.