hjertevev

Hjertevev, eller myocardiet, er den muskuløse delen av hjertet som står bak hjertets sammentrekninger og dermed blodpumpingen. Det består hovedsakelig av cardiomyocytter som er organisert i tverrstripede, lange fibre og koblet sammen gjennom interkalære disc; disse strukturene inneholder gap junctions og desmosomer som gjør at elektriske impulser og kontraksjon sprer seg raskt over hele muskelvevet. Myokardiet danner de tykke veggene i atriene og ventriklene, hvor venstre ventrikkel har den tykkeste veggen på grunn av behovet for å pumpe blod ut i kroppens sirkulasjon.

Struktur og histologi: cardiomyocytter er ofte binukleære og rike på mitokondrier, noe som reflekterer hjertets høye energibehov. De inneholder t-tubuli og sarcoplasmatisk retikulum som regulerer calcium for muskelkontraksjon. Interstitielt vev består av bindevev og ekstracellulær matrix som gir mekanisk styrke og blodforsyning via koronararterier.

Funksjon og ledning: kontraksjonen av myocardiet er koordinert av det kardiodekusive systemet, inkludert sinusknuten (SA-knuten) og AV-knuten, som genererer og leder de elektriske impulsene og sikrer rytmisk, synkronisert hjerteaktivitet.

Utvikling og klinikk: myokardiet utvikles fra mesoderm i fosterlivet. Hos voksne har hjertemuskulaturen begrenset regenerativ kapasitet, hvilket gjør skader som hjerteinfarkt varige og ofte fører til fibrose og hjertesvikt. Sykdommer i hjertevevet inkluderer cardiomyopatier og arytmier, som påvirker hjertets pumpefunksjon og elektriske stabilitet.