hjerneområdet

Et hjerneområde er et avgrenset område i hjernen som har karakteristiske celleoppsett, forbindelser og ofte bestemte funksjoner. Begrepet brukes om både større makroskopiske regioner som frontallappen, parietallappen, temporal- og occipitallappen og om mindre, cytoarkitektonisk definerte områder som Brodmann-områder. Funksjonelt deles områder ofte inn i primære områder (for eksempel primær motorisk cortex, primær somatosensorisk cortex, primær visuell cortex og primær auditiv cortex) og i tilknyttede eller assosiative områder som bearbeider informasjon og støtter kognitive prosesser.

I tillegg til cortex finnes viktige hjerneområder i dypere strukturer og i nettverk, slik som thalamus, basalganglier og limbiske systemet (hippocampus, amygdala). Språkfunksjoner er ofte lokalisert i venstre halvkule i Brocas område og Wernickes område. Mange kognitive prosesser involverer nettverk som default mode-nettverket og oppmerksomhetsnettverk, hvor flere områder samordner aktiviteter.

Forskning på hjerneområder bruker teknikker som funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI), positronemisjonstomografi (PET), elektroencefalografi (EEG) og diffusjonsimaging (dTI/diffusjons tensor imaging) for å kartlegge aktivitet, forbindelser og nettverk.

Utvikling og erfaring fører til spesialisering og plastisitet: hjerneområder kan endre funksjon ved læring eller etter skade, og nettverk kan omorganiseres for å opprettholde funksjon. Samlet gir studiet av hjerneområder innsikt i hvordan hjernen organiserer persepsjon, kontroll, språk og hukommelse.