hjernenødem

Hjernenødem er en medisinsk tilstand der væske samler seg i hjernevevet, noe som fører til økt trykk inne i skallen. Økningen i intracranialt trykk kan skade nerveceller og forstyrre normal hjernefunksjon. Tilstanden kan være akut eller kronisk, avhengig av årsak og hastighet i utviklingen av svelleffekten.

Akutte former for hjernenødem oppstår ofte som følge av hodeskader, slag, alvorlige infeksjoner eller alvorlig anfall. De kroniske variantene kan skyldes hemoriderende eller nevroangiofibrillære sykdommer, hjertestyling, eller systemiske generelle sykdommer som nyresvikt eller alvorlig lever- eller mageoccupasjon. Hydrocephalus, die hvor cerebrospinalvæsken ikke dreneres normalt, kan også gi lengrevarende visse hjernesvømelser.

Symptomer på hjernenødem varierer etter grad og lokasjon av trykket, men inkluderer ofte hodepine, kvalme, oppkast, tilstander av referansevansker, tap av bevissthet eller endringer i synsfelt. Skrupuløse og midlertidige nedsignaler kan være tidlige tegn i mange tilfeller.

Diagnostisering skikkes med radiologiske tester, som MR- og CT-skanninger, som kan visualisere svelging og identifisere underliggende årsak. Blodprøver og CSF-analyse kan også bidra til å avklare årsaken til edema.

Behandlingen fokuserer på å dempe trykket, reparere årsak og støtte relevant organfunksjon. Vanligvis inkluderer tiltak dehydratiserende medisiner (som osmoløst lys, f.eks. mannitol), kortikosteroider, kirurgisk avlastning eller endoterm avlastingssinn, og mekanisk ventilasjon ved behov. Tidlig og målrettet behandling kan forbedre utfallet betydelig.