hendelsesdrivne

Hendelsesdrivne tilnærminger beskriver et sett med prinsipper og arkitekturer der programflyten styres av hendelser. En hendelse er noe som har skjedd, for eksempel en brukerhandling eller sensoravlesning, og den blir produsert av en komponent og konsumert av en eller flere andre komponenter. I et hendelsesdriven system er komponentene ofte løst koblet gjennom en meldingsinfrastruktur som et hendelsesbus, et budskapstransportlag eller en event stream. Dette muliggjør asynkron kommunikasjon og dynamisk reaksjon på hendelser som oppstår.

Hovedtrekk ved hendelsesdrivne systemer er løst kobling mellom produsenter og konsumenter, asynkron behandling, skalerbarhet og forbedret respons på sanntidsdata. Fordelene inkluderer fleksibilitet, evne til å håndtere varierende belastning og isolerte feil. Ulempene kan være økt kompleksitet, utfordringer med å forstå og teste flyten, problemer med rekkefølge og konsistens (eventual consistency) samt behov for idempotente operasjoner og robuste feilhåndteringsstrategier.

Vanlige eksempler og anvendelser inkluderer brukergrensesnitt og interaktive applikasjoner, sanntidsanalyse og overvåking, sensordata i IoT, mikrotjeneste-arkitekturer, samt designprinsipper som event sourcing og CQRS (command-query responsibility segregation). I praksis benyttes ofte hendelsesbusser, meldingskøer og stream-plattformer som Kafka eller RabbitMQ for å distribuere hendelser mellom produsenter og konsumenter.

Historisk opprinnelse ligger i GUI-programmering og observer-mønsteret, men dagens systemer bruker hendelsesdrevet arkitektur for å oppnå skalerbarhet og elastisitet i distribuerte miljøer. Viktige designprinsipper inkluderer kontraktbasert utvikling, versjonering av hendelser, idempotens og observabilitet.