helsevaner

Helsevaner refererer til mønstre av handlinger og valg som påvirker helsetilstanden, sykdomsrisiko og livskvalitet. Begrepet omfatter både helsefremmende atferd og risikofylt atferd. Eksempler inkluderer regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold, tilstrekkelig søvn, avholdenhet fra tobakk, moderat alkoholinntak, vaksinering, håndhygiene og deltakelse i forebyggende helsekontroller.

Helsevaner utvikles over tid og påvirkes av individuelle forhold som motivasjon og kunnskap, og av sosiale og miljømessige forhold som utdanning, inntekt, kultur og tilgang til helsevesenet. Forskning knytter også helsevaner til livsstil, arbeidssituasjon og boligforhold, nabolagsmiljøer og politiske rammer.

Modeller innen helseatferd forsøker å forklare hvorfor folk tar sunne eller usunne valg, og inkluderer blant annet helseoppfatning, selvbestemmelse og sosial kognisjonsteori. Måling av helsevaner gjøres ofte ved selvrapportering eller objektive registreringer (for eksempel treningsaktivitetsmålere), og i forskningen brukes ofte verktøy som spørreskjemaer og livsstilsundersøkelser.

Betydningen av helsevaner ligger i forebygging av kroniske sykdommer, forbedret folkehelse og lavere helseutgifter. Tiltak for å påvirke helsevaner omfatter rådgivning, motiverende intervju, atferdsendringsprogrammer og miljø- eller politikktiltak som tilrettelegger for sunne valg. Samtidig er det viktig å anerkjenne strukturelle forhold og unngå å legge ubalansert skyld på individet.

Se også livsstil, helseatferd og folkehelse.