havbunnsprosesser

Havbunnsprosesser omfatter geologiske, biologiske og kjemiske mekanismer som virker på eller like under havbunnsoverflaten. De former havbunnens landskap og bestemmer hvordan sedimenter avsettes, omdannes og lagres over tid. Prosessene virker i møtet mellom havbunnen, havet og landområde, og påvirkes av strømmer, bølger, temperatur og organismer.

Fysiske prosesser inkluderer sedimenttransport og avsetning drevet av bølger og bunnstrømmer, samt erosjon og omfordeling av materialet i skrånende områder. Turbiditetsstrømmer flytter løsmasse nedover skråninger og danner turbidittavsetninger. Konturittavsetninger dannes der langsomme strømninger legger sediment langs havbunnsskråningene. Hydrodynamikk påvirker også dannelsen av bunntopografier som sandbanker, slamflater og dypvannssletter.

Biologiske prosesser omfatter bioturbasjon og bioerosjon, der bunndyr og organismer graver, filtrerer og borer i sedimenter og berg, og dermed mikser og omformer bunndelen av økosystemet. Kjemiske prosesser, særlig diagenese, innebærer omforming av sedimenter etter avsetting through komprimering, sementering og mineraltransformasjoner. Porevannets redoksreaksjoner påvirker metall- og karbonkjemi og kan føre til dannelse av nye mineraler og metanholdige soner.

Havbunnsprosesser har stor betydning for geoteknikk og miljøforvaltning, fordi de styrer stabiliteten til havbunnsinfrastruktur og påvirker karbonlagring og marint liv. Klimaendringer kan endre havstrømmer og hydrater, noe som kan utløse skred eller frigjøre gasser.