grenseutvidelse

Grenseutvidelse er en endring av statlige grenser som fører til at et land får kontroll over et større territorium enn tidligere. Denne prosessen kan skje på flere måter: ved militær okkupasjon og formell anneksjon av landområder; ved fredsavtaler og grensedragninger der eksisterende grenser justeres; ved overføring av territorium som følge av avtaler mellom stater; eller ved kjøp av land og andre rettslaft oppgjør. I moderne internasjonal rett er erverv av territorium gjennom tvang generelt fordømt; prinsippet om at makt ikke kan brukes for å skaffe land ble vektlagt i FNs charter og senere rettsavgjørelser. Grenseutvidelse skjer ofte i sammenheng med politisk omfordeling, konflikt, kolonialisme, eller forhandlinger mellom nasjoner og internasjonale organer.

Effekter av grenseutvidelse kan være omfattende for både den berørte befolkningen og staten. Endringer i statsborgerskap og jurisdiksjon, migrasjon og demografiske endringer, samt påvirkning på økonomisk tilgang til naturressurser, infrastruktur og investeringer, er vanlige konsekvenser. Minoriteter kan erfare endringer i rettigheter og representasjon, og grenseendringer kan skape eller forsterke spenninger mellom grupper og naboer.

Historisk sett har grenseutvidelser vært knyttet til imperiers ekspansjon, kolonialisme og senere politiske forhandlinger. I dag prøver de fleste aktører å realisere grenseendringer gjennom fredelige og rettsbaserte prosesser.

Se også: grense, grensedragning, territoriell konflikt, folkerett.