gravitasjonsmasse

Gravitasjonsmasse, eller gravitasjonsmasse, er en egenskap ved materie som bestemmer hvor sterkt den trekkes mot et gravitasjonsfelt og hvor sterkt den bidrar til å generere gravitasjon. I klassisk Newtonsk mekanikk brukes den i ligningen F = m_g g, der F er den gravitasjonskraften et legeme opplever i et felt med styrke g. Som regel behandles gravitasjonsmasse som den delen av materien som er ansvarlig for spenning i feltet, og den har samme dimensjon som vanlig masse.

I forhold til inertimasse er gravitasjonsmassen m_i den egenskapen som beskriver et objekts motstand mot akselerasjon. Ifølge prinsippet om universell gravitasjonslikhet er m_g og m_i proporsjonale (og i praksis lik i våre måleenheter). Dette betyr at alle legemer faller likt i det samme gravitasjonsfeltet, uavhengig av sammensetning eller masse, som en kjerneidé i den såkalte svakeste prinsippet om likeverd.

Historisk har forskningen vist at m_g og m_i er ekvivalente med svært høy nøyaktighet. Eötvös-type eksperimenter og torsjonsbalansetester bidro tidlig til å pazere likheten. Moderne målinger, som MICROSCOPE-misjonen, har funnet avvik mindre enn omtrent en del på en milliard til en femtendels potens, og bekrefter at forholdet m_g/m_i er lik 1 innen svært små usikkerheter.

I relativitetsteori blir prinsippet om likhet mellom gravitasjonsmasse og inertimasse en konsekvens av lokal testenhet. Gravitasjon blir sett på som kurvatur i tidrommet, og energi og trykk bidrar til den gravitasjonsformende effekten. For vanlige materialer kan gravitasjonsmasse derfor omtrent tilsvare den vanlige massen, og dermed bestemmes bevegelse i gravitasjonsfelt av både klassiske og relativistiske prinsipper.