grafikkunst

Grafikkunst er en gren av billedkunsten der bilder fremstilles gjennom trykkeprosesser som bruker en matrise – ofte en trykkeplate, stein eller en silketrykkramme – for å overføre blekk til papir eller annet underlag. Trykkene produseres vanligvis i et begrenset antall eksemplarer (en edisjon), og kunstneren kan signere og nummerere hvert trykk. Grafikkunst kan være originale trykk eller bearbeidede kopier av motiver, men kjernen er at bildet skapes i en trykkprosess.

De viktigste teknikkene deles inn i fire grupper: intaglio (grave- og etsning, ofte med akvatint og drypoint), relieftrykk (tre- og linoleum), planografi (litografi) og serigrafi (sylketrykk). Intaglio innebærer at blekket ligger i fordypninger i matrisa og overføres til papiret ved trykk. Relieftrykk bygger på forhøyede områder som tar til seg blekk. Litografi fremstilles på en flat overflate ved fettløselige tegninger og deretter trykkes.

Historisk har grafikkunst utviklet seg i ulike kulturer og perioder. Tre- og kobbertrykk og senere etsning og litografi formet europeisk og asiatisk praksis fra middelalderen og opplysningstiden. I 19. århundre ble litografi et sentralt uttrykk for mange kunstnere, mens serigrafi ble populær i 20. århundre, blant annet innen Popkunst. I dag kombineres tradisjonelle trykkemetoder med digitale teknikker, og digitale eller giclée-trykk brukes både i reproduksjon og opprinnelig kunst.

En edisjon består vanligvis av et bestemt antall trykk som er signert og nummerert av kunstneren. Opplysninger om matrises opprinnelse, størrelse og trykketeknikk er viktige for autentisitet og verdi. Samlinger på museer og gallerier dokumenterer ofte edisjonsforhold og bevaring av matriser, som er essensielt for videreproduksjon og bevaring av grafikkunstens historiske betydning.