glutamatergiske

Glutamatergiske systemer beskriver nervesystemet som bruker glutamat som nevrotransmitter. Glutamat er den mest utbredte eksitatoriske nevrotransmitteren i sentralnervesystemet og er involvert i rask signaloverføring mellom nerveceller, samt i synaptisk plasticitet, utvikling og kognitiv funksjon.

Presynaptisk frigjøring og reseptorer: Ved nerveimpulsfrigjøres glutamat i synaptisk kløft fra presynaptiske vesikler. På postsynaptisk membran finner man ionotrope reseptorer—NMDA-, AMPA- og kainatreseptorer—som ved binding åpner ionekanaler og genererer depolarisering. Metabotrope glutamatreseptorer (mGluR1-8) modulerer signalveier via G-proteiner og påvirker nevrotransmisjon og intracellulære prosesser.

Glutamatterminering skjer primært gjennom gjenopptak i neuroner og gliaceller via excitatory amino acid transporters (EAAT1-5). Astrocytter spiller en viktig rolle ved å ta opp glutamat og konvertere det til glutamin, som resirkuleres tilbake til nevroner.

Fysiologisk betydning: Glutamatergisk signalering er essensiell for synaptisk plastisitet, inkludert langtidspotensiering (LTP) og langtidsdepresjon (LTD), prosesser som antas å underbygge læring og hukommelse. Det er også viktig for utviklingen av synapsetilknytninger og nevrologisk modulering gjennom livet.

Klinisk relevans: Eksitotoksisitet forårsaket av overaktivering av glutamaterge reseptorer er knyttet til nevrodegenerative sykdommer, slag og traumatisk hjerneskade. Nevrologiske og psykiatriske tilstander har også blitt knyttet til dysregulert glutamatergisk signalering. Behandlinger inkluderer reseptorantagonister eller modulering av metabotrope reseptorer, samt legemidler som påvirker glutamatmetabolisme og gjenopptak.