glasegenskaper

Glasegenskaper refererer til de karakteristiske egenskapene ved en glasur som påvirker utseende, vedheft og yteevne i keramikk. Glasurer er glasslignende belegninger som dekker keramisk kropp og gir farge, glans og beskyttelse. Nøkkelparametre inkluderer smelteatferd og modenhet, vedheft til underlaget, termisk ekspansjon og motstand mot termisk sjokk, overflatefinish (glans, satin eller matt), samt kjemisk motstand og slitestyrke.

Smelteatferd beskriver glasurens smelteområde og modenhet, avhengig av forholdet mellom silica (glassformer), flytstoffer og stabilisatorer (som alumina). Et for lavt smeltepunkt gir utilstrekkelig dekning og pinholes; et for høyt gjør glasuren vanskelig å få til i riktig brenningsprofil. Termisk ekspansjon må ligge nær kroppens ekspansjon; mismatch kan føre til krasing (crazing) eller avflassing (shivering) ved temperatursvingninger. Overflatefinish og gjennomsiktighet styrer estetikk og bruk av farger og dekor, mens kjemisk motstand og slitestyrke bestemmer holdbarhet.

Komposisjon: Glasurer består av silica som glassformer, flytstoffer som senker smeltepunktet, og stabilisatorer som alumina. Farger kommer fra metalloksider og tilsettes for ønsket nyanse. For god vedheft og holdbarhet må glasuren være riktig tilpasset kropp og brenneprofil for å sikre korrekt smeltet/hard tilstand og minimal devitrifisering.

Evaluering: Glasurer testes ved brenning og visuell inspeksjon for krasing, sprikende dekning, pinholes og devitrifisering. En velutviklet glasur gir beskyttelse mot kjemikalier, god mekanisk slitestyrke og ønsket estetikk.