gjestemaskiner

En gjestemaskin (eller virtuell maskin) er en isolert datamaskin som kjører på en fysisk vertsmaskin ved hjelp av en hypervisor. Gjestemaskinen kjører sitt eget operativsystem og programvare uavhengig av vertssystemet, men deler vertens maskinressurser som prosessor, minne og lagring.

En gjestemaskin presenteres for verten som virtuell maskinvare: virtuelle CPU-er (vCPUs), minne, virtuelle disker, et virtuelt nettverkskort og ofte en virtuell grafikkadapter. Hypervisor legger til rette for kommunikasjon mellom den gjestede OS og denne virtuelle maskinvaren, og muliggjør funksjoner som snapshots, kloning og live-migrasjon.

Det finnes ulike virtualiseringsmodeller. Full virtualisering gir at gjesteoperativsystemet tror det kjører på ekte maskinvare, mens paravirtualisering lar gjesten samarbeide tettere med hypervisor for bedre ytelse. Moderne systemer bruker ofte hardware-assisted virtualization, som Intel VT-x eller AMD-V, som reduserer overhead betydelig.

Typiske bruksområder inkluderer utvikling og testing i isolerte miljøer, serverkonsolidering, driftsmiljøer som krever separasjon, og opplæringslaboratorier. Administrasjon innebærer oppretting, tildeling av ressurser (minne, CPU, lagring), og operasjoner som snapshots, kloning og live-migrasjon mellom vertsservere.

Ytelsen påvirkes av overhead for virtualisering, selv om moderne teknologier ofte gir nær-native hastighet. Isolasjonen mellom gjestemaskiner og vertsmaskin forbedrer sikkerheten, men hver gjestemaskin bør vedlikeholdes og sikres som et eget system; praksiser som segmentering, regelmessige oppdateringer og sikkerhetskopiering anbefales.

Lisenser og krav varierer etter operativsystem og lisensregler for virtuell kjøring. Noen vertskomponenter og gjeste-OS-er krever egne lisenser. I tillegg må maskinvaren støtte virtuelle maskinfunksjoner og ofte aktiveres i BIOS/UEFI.