gjerning

Gjerning er et norsk substantiv som betegner en handling, et foretagende eller en gjerning i vid forstand. Ordet kan referere til både dagligdagse aktiviteter og moralske eller juridiske handlinger. I talespråket brukes det ofte i uttrykk som å gjøre en gjerning eller å begå en gjerning, hvor betydningen av kontekst og tone varierer.

Innen rettsvitenskap og juridisk språk brukes gjerning gjerne om selve handlingen som utgjør et straffbart forhold. Dette legger vekt på handlingen i seg selv, ikke nødvendigvis på gjerningspersonen. Uttrykk som straffbar gjerning eller ulovlig gjerning beskriver lovbruddet, mens ord som forbrytelse ofte refererer til selve lovbruddet i en bredere betydning.

Opprinnelse og slektskap: Ordet er avledet fra det norrøne gerð, som betyr form eller handling, fra verbet gera, «å gjøre». Det har utviklet seg til dagens form gjerning i norsk, og har nært beslektede former i svensk (gärning) og dansk (gerning).

Bruk og oversettelse: I formell eller juridisk skrivning brukes gjerning for å beskrive en bestemt handling som er relevant for rettslige eller moralske vurderinger. På engelsk kan det oversettes til act eller deed, avhengig av konteksten. Flertallsformer er gjerningar (nynorsk) eller gjerninger (bokmål); bestemt form er gjerningen.