Flertallsformer

Flertallsformer, eller pluralformer, er de morfologiske formene et ord kan ta for å markere at referenten er mer enn én. De brukes blant annet på substantiver, pronomen og adjektiver, og de påvirker ofte artikkelbruk og adjektivbøyning. Formene varierer mellom språk, og i mange språk inkluderer de endelser, vokalendringer eller helt uregelmessige mønstre.

I norsk grammatikk spiller flertallsformene en viktig rolle i bokmål og nynorsk. Substantiver får ofte ulike pluralformer og kan ende opp med endelser som -er eller -r, samt mulige endringer i vokal eller stilling i forhold til ubestemt/bestemt form. Eksempler i bokmål: bok (ubestemt entall) → bøker (ubestemt flertall); hund → hunder (ubestemt flertall); i bestemt form: bøkene, hundene. Adjektiver står i samsvar med substantivet i tall og bestemthet, slik at “store bøker” og “de store bøkene” følger pluralisering og bestemt form.

Det finnes også uregelmessige og mindre mønstre. Eksempelvis kan menneske/ mennesker og andre ord vise avvik fra en enkel suffiksregel mellom entall og flertall. Norsk har i tillegg potensielle forskjeller mellom bokmål og nynorsk i visse flertallsformer og bestemthetspreferanser.

Relatert språkfenomen er ikke-universell: andre språk bruker forskjellig mekanismer for flertall. Engelsk bruker ofte suffikset -s eller -es (cat → cats), mens noen språk har vokalendringer eller helt stabile former. Flertallsformer bidrar til grammatisk samsvar og tydelig referanse i setninger.

Se også: grammatikk, substantiv, adjektivbøyning, språklig samsvar.