adjektivbøyning

Adjektivbøyning er bøyningen av adjektiv slik at det står i samsvar med substantivet det beskriver når det gjelder kjønn og tall, og i bestemt form. I norsk brukes adjektivet primært i to posisjoner: attributivt foran substantivet og predikativt etter verbet være eller bli. Når adjektivet står atskilt fra substantivet i predikativ posisjon, bøyes det i takt med substantivet i kjønn og tall.

I bokmål følger adjektivet hovedsakelig disse reglene: ubestemt entall har ofte to former avhengig av kjønn. For hankjønn og hokjønn i ubestemt entall er formen vanligvis den samme (for eksempel stor). Neutrum ubestemt entall bruker gjerne en annen form (stort). Flertall ubestemt får formen store. Bestemt entall dannes ved at adjektivet får en bestemt form som følger artikkelen: den store bilen, det store huset. Bestemt flertall blir de store bilene. Dette gjelder også endinger ved ulike adjektivtyper, og det finnes unntak der enkelte adjektiv har uregelmessige former.

I norsk nynorsk og andre norske skrivemåter følger adjektivbøyningen lignende prinsipper: adjektivet måi hovedsakelig samsvare med kjønn og tal i ubestemt form og endres i bestemt form, med variasjoner mellom nynorskvarianter. Predikativ bruk følger ofte samme bøyning som nominativ i samsvar med subjektet.

Gradbøyning (komparativ og superlativ) er en separat bøyning for å uttrykke mer eller mest: stor, større, størst. Dette gjelder både bokmål og nynorsk og kan brukes uavhengig av den grunnleggende adjektivbøyningen.