gasstrykket

Gasstrykket, eller gassstrykket, er den kraften per arealenhet som et gassmolekyl utøver på overflater det møter. Det oppstår fordi molekylene i gassen beveger seg raskt og kolliderer med beholderens vegger og med hverandre. Gasstrykket er en sentral egenskap i fysikk, kjemi og ingeniørfag, og brukes i alt fra laboratorieeksperimenter til design av systemer som er avhengige av trykkområder og tettheter.

Enheten for trykk i SI er pascal (Pa). Vanlige alternativer er bar (1 bar = 100 000 Pa) og atmosfære (1 atm ≈ 101 325 Pa). Det finnes to hovedbegreper: absolutt trykk, som måler trykk i forhold til et vakuum, og gauge (gage) trykk, som måler trykk i forhold til omgivelsene (atm). Det absolutt trykket kalles P_abs, mens gauge-trykket er P_g = P_abs − P_atm.

Gasstrykket varierer med temperatur og volum i samsvar med termodynamikkens lover. Ideell gassloven PV = nRT beskriver forholdet mellom trykk (P), volum (V), temperatur (T) og antall mol (n). For ikke-ideelle gasser kan avvik oppstå ved høyt trykk eller lav temperatur, der molekylære tiltrekninger og finite molekylstørrelser blir relevante.

Måling av gasstrykk skjer med forskjellige instrumenter. Barometer måler atmosfærisk trykk, manometer brukes for væsker og gasser, og trykktransducere eller bourdon-rør finnes i mange industrielle systemer. Gasstrykk er avgjørende i blant annet bil- og industrisystemer, rørledninger og meteorologi, hvor variasjoner i trykk gir viktige signaler og kontrollerte forhold.

Ved gassblandinger beskriver Daltons lov partieltrykkene til hver komponent; summen av partieltrykkene gir det totale gasstrykket. Dermed er gasstrykk et sentralt konsept i både teoretiske og praktiske sammenhenger.