tiltrekninger

Tiltrekninger er et norsk ord som beskriver prosessen eller resultatet av å trekke seg mot noe, eller noe som har en spenning eller tiltrekningskraft. Ordet brukes i flere fagområder og i dagligtale, og det kan referere til både ikke-fysiske og fysiske fenomener: hva som gjør noe attraktivt eller interessant, og den fysiske kraften som trekker legemer mot hverandre.

Etymologisk kommer tiltrekning fra verbet tiltrekke (å dra mot seg) med suffiksene -ning som danner et abstrakt substantiv. Pluralformen er tiltrekninger. Innenfor norsk språk skifter bruken mellom betydninger som en psykologisk eller sosial tiltrekning, en kulturell eller turistisk attraksjon, og den fysiske tiltrekningen mellom objekter.

I tourismus og byutvikling brukes tiltrekninger ofte om steder, arrangementer og opplevelser som trekker besøkende. Naturarenaer, historiske bygg, museer, festivaler og shoppingområder kan være av betydning som tiltrekninger for en by eller region. Myndigheter og næringsaktører analyserer tiltrekninger for å prioritere infrastruktur, markedsføring og tilbudsutvikling, og de benytter ofte mål som antall besøkende, oppholdslengde og sesongvariasjon.

I vitenskap og psykologi betegner tiltrekning en mekanisme bak pull eller appell: gravitasjonell tiltrekning mellom kuler, elektriske eller kjemiske tiltrekninger mellom partikler, eller sosial/emo­sjonell tiltrekning mellom mennesker. Begrepet kan derfor kobles til uttrykket tiltrekkingskraft eller tiltrekningskraften i ulike kontekster.

Tiltrekninger og lignende ord som attraksjoner brukes ofte om hverandre, men tiltrekning legger vekt på prosess og effekt, mens attraksjon ofte refererer til noe som er ment å trekke oppmerksomhet eller besøk.