gassbrønner

Gassbrønner er borehull som bores ned i undergrunnen for å hente ut naturgass fra hydrokarbonreservoarer. De kan ligge onshore eller offshore og dekke konvensjonelle eller ukonvensjonelle gassforekomster. Naturgass består hovedsakelig av metan, men brønner kan også inneholde andre hydrokarboner som etan og propan. Dersom gassen forekommer sammen med olje, kalles den associert gass.

Drilling og brønnutvikling: Leting og utbygging starter ofte med seismiske undersøkelser for å kartlegge reservoaret. En brønn bores med en rigg, og produksjonsrør (casing) settes inn og sementeres for å isolere brønnhullet og beskytte omkringliggende bergarter. Ved fullføringen perforeres produksjonssoner for å slippe gassen ut. Under bore- og produksjonsoperasjonen brukes sikkerhetsutstyr som blowout preventers (BOP).

Produksjon og behandling: Gassen samles inn og behandles før transport. Dette inkluderer dehydrering for å fjerne fuktighet og fjerning av sur gass som H2S og CO2. Kondensat og andre urenheter kan også fjernes. Gassen transporteres vanligvis i rørledninger etter komprimering, og noen ganger etterbehandles for LNG eller andre markeder.

Typer og utfordringer: Konvensjonelle gassbrønner produserer ofte ved naturlig trykk eller med injeksjon og trykkstøtte. Ukonvensjonelle ressurser som skifergass, tight gas eller kullgass krever ofte stimulering som hydraulisk frakturering og avansert brønnlogistikk.

Miljø og dekommisjonering: Gassproduksjon kan gi utslipp av metan og andre stoffer. Drift følger nasjonale og internasjonale regler for sikkerhet og miljø. Når brønnen ikke lenger er i produksjon, blir den plugget og avviklet i samsvar med regelverk og planer for dekommisjonering.