fôringsmetode

Fôringsmetode, eller fôringsteknikk, er systemet og teknikken som brukes for å levere fôr til dyr eller grupper av dyr. Den omfatter hvordan fôret administreres (manuell håndtering, fôrfronter, automatiske fôrer), når og hvor mye som gis (ad libitum, rasjonering, tidsbestemt fôring), og hvordan fôret presenteres og er sammensatt (tørrfôr, våtfôr, pellets, mash). Valget av fôringsmetode påvirker inntak, vekst, helse, fôrutnyttelse og dyrevelferd, samt avfall og miljøpåvirkning.

Vanlige typer fôringsmetoder inkluderer ad libitum fôring, der dyret har kontinuerlig tilgang til fôr, og rasjonering eller tidsbestemt fôring, der mengden eller tidspunktet for fôring er restriksjonert. Rasjonering brukes ofte for å kontrollere vekst og fôrutnyttelse, mens tidsbestemt fôring kan være nyttig i produksjonsplaner og for å redusere fôrspillet. Presis fôring er en avansert tilnærming som tilpasser inntaket individuelt eller i små grupper ved hjelp av overvåkingsdata og automatiske fôrestativer. Automatisk fôring kan redusere arbeidsinnsats og sikre jevn inntak, mens manuell fôring gir større fleksibilitet i småskala produksjon.

Presentasjon av fôret spiller også en rolle: tørrfôr, pellets, mash eller våtfôr har ulike fordeler avhengig av art og livsfase. Fôringsmetoder må tilpasses arts- og produksjonsmål, dyrets fysiologi, innendørs eller utendørs forhold, og kostnads- og miljøhensyn, samtidig som dyrevelferden opprettholdes.