fosforfjerning

Fosforfjerning er en prosess i vann- og avløpsrensing som reduserer fosforkonsentrasjonen i avløpsvann før det slippes ut i naturen. Fosfor er en viktig næringskilde i vannmiljøer, og overskudd av fosfor kan utløse eutrofiering med algevekst, oksygenmangel og skade på økosystemer.

Det finnes to hovedtilnærminger: kjemisk felling og biologisk fjerning. Kjemisk felling tilsettes jern-, aluminium- eller kalksalter som reagerer med fosfor og danner uoppløselige fosfatmineraler som sedimenteres eller filtreres bort. Denne metoden gir rask og forutsigbar fjerning, men medfører løpende kostnader til kjemikalier og behandling av slam.

Biologisk fosforfjerning utnytter spesialiserte bakterier som tar opp fosfor i en aerob fase etter en anaerob fase. Systemet krever riktig syklus og balanse mellom anaerobe og aerobe forhold for å holde fosforlagrene i biomassen. Fordelen er lavere kjemikaliebruk og potensiell fosforgjenvinning, men driftsopplegget er mer komplekst og sensitivt for variasjon i belastning og temperatur.

Struvittfelling er en metode som ofte brukes for å redusere avleiring i rørsystemer og for å gjenvinne fosfor som gjødsel. Ved tilsetting av magnesiumsalter kan fosfor krystallisere som struvitt (MgNH4PO4·6H2O), og dette kan senere utnyttes som gjødsel eller mineralgjødsel.

Valg av teknologi avhenger av lokale krav, kostnader og mulighet for fosforgjenvinning. I praksis kombineres ofte biologisk fjerning med kjemisk felling eller struvittfelling for å møte utslippskrav og ressurshensyn.