fortellerstruktur

Fortellerstruktur refererer til hvordan en fortelling er bygd opp gjennom valg knyttet til hvem som forteller, hvilken synsvinkel som benyttes, og hvordan hendelsene er arrangert i tid og rom. Den påvirker hva leseren får vite, når det avsløres, og hvordan små detaljer får betydning for helheten. Fortellerstrukturen er derfor sentral for hvordan tema, karakterer og handling oppfattes.

Forteller og synsvinkel handler om hvem som formidler historien og gjennom hvilket perspektiv leseren opplever den. Typer inkluderer allvitende (omniscient) forteller, begrenset eller partisk synsvinkel, og førstepersons eller tredjepersons forteller. Synsvinkelen kan være ytre eller inne i en karakter, noe som påvirker pålitelighet og hvilke detaljer som blir synlige for leseren. I tillegg kan en rammeforteller innramme en eller flere innslag av fortellinger.

Tid og rom i fortellerstrukturen omfatter kronologi og brudd på den, for eksempel analepsis (tilbakeblikk) og prolepsis (framtidsblikk). Valg som in medias res (startet i midten) eller bruk av innskutte fortellinger påvirker tempoet og leserens forventninger. Romlige bevegelser og setting kan også bidra til å forme fortellingens betydning og atmosfære.

Fortellerstrukturens betydning ligger i dens påvirkning på opplevelsen av plott, karakterutvikling og tema. Den brukes aktivt i litteratur, film og andre medier for å kontrollere informasjon, skape spenning, og framheve sentrale motiv. Studier av fortellerstrukturen undersøker hvordan disse valgene former tolkning og erfaring av teksten.