forstadieceller

Forstadieceller, også kalt progenitorceller, er celler som stammer fra stamceller og har begynt å differensiere mot en spesifikk celletype. De har en betydelig kapasitet til å dele seg og produsere flere celleformer, men har vanligvis en begrenset evne til selvfornyelse sammenlignet med stamceller. Dette innebærer at de fungerer som mellomstasjoner i utviklingen og i vedlikeholdet av vev, og at de kan gi opphav til flere, men ikke alle, av avkomcellene i en bestemt cellelinje.

Forstadieceller finnes i mange vev, inkludert blod, nervesystem og bindevev. Eksperimentelt og klinisk blir de ofte delt inn etter hvor mange celletyper de kan danne: multipotente progenitorceller kan gi opphav til flere celletyper innen én vevslinje, oligopotente kan danne et lite utvalg av typer, og unipotente kan kun danne en eneste moden celletype, selv om de i noen tilfeller kan ha begrenset selvfornyelse.

Hematopoietiske forstadieceller gir alle blodcelletyper slik som erytrocytter, nøytrofile granulocytter og lymfocytter via ulike progenitorer. Nevrale forstadieceller i hjernen gir nerveceller og gliaceller, mens mesenkymale forstadieceller kan differentiere til osteoblasts, adipocytter og kondrocytter.

Under fosterutviklingen og i voksen vev spiller forstadieceller en viktig rolle i vekst, reparasjon og erstatning av tapte celler. De reagerer på signaler fra nisjen, for eksempel vekstfaktorer og signalveier som Notch, Wnt og Shh, og deres kontroll er et fokus i regenerativ medisin og sykdomsmodellering.

Utfordringer i forskning inkluderer å isolere og karakterisere entydige forstadieceller, å styre deres differensiering i celler som er trygge for bruk i terapi, og å unngå utilsiktet differensiering eller utarming av vev.