forretningssykluser

Forretningssykluser er periodiske svingninger i den reale økonomien som observeres over tid. De innebærer opp- og nedturer i produksjon, BNP-vekst, sysselsetting og andre nøkkeltall, og de studeres for å forstå hvordan økonomien utvikler seg og hvordan politiske virkemidler kan dempe udsvingene.

Syklusen består typisk av fire faser: ekspansjon, der økonomien vokser og arbeidsledigheten synker; topp, der aktiviteten når sitt høyeste nivå; kontraksjon eller recession, der produksjon og inntekt faller og arbeidsledigheten stiger; og bunn eller trough, der aktiviteten bunner ut før en ny ekspansjon tar til. Varigheten og intensiteten av fasene varierer mellom sykluser og land.

Årsaker til forretningssykluser er sammensatte og inkluderer både endogene faktorer som investerings- og lagerjusteringer, teknologiutvikling og kundeetterspørsel, samt eksogene sjokk som energipriser, finanskriser eller politikkendringer. Penge- og finanspolitikk spiller ofte en rolle i å dempe eller forsterke svingningene, blant annet gjennom demping av etterspørselen under nedgangstider og støtte i oppturer.

Måling av forretningssykluser baserer seg på indikatorer som BNP-vekst, arbeidsledighet, industriell produksjon og inflasjon, samt tillitsmålinger. Det finnes internasjonale og nasjonale metoder for å datere sykluser (for eksempel komiteer eller institusjoner som vurderer når en topp og en bunn inntreffer).

Teorier om forretningssykluser varierer fra realøkonomiske forklaringer som fokuserer på teknologi og produktivitet, til Keynesianske og monetære tilnærminger som vektlegger etterspørsel og stabilisering gjennom politikk. Politikkens mål er ofte å dempe konjunkturnedgangene og fremskynde oppgangen gjennom motkonjunkturtiltak og automatiske stabilisatorer.