forretningssyklusen

Forretningssyklusen er svingninger i en økonomis totale aktivitet over tid, ofte målt ved realt BNP. Den omfatter perioder med ekspansjon (oppgang) hvor BNP vokser, arbeidsledigheten faller og investeringene øker, etterfulgt av en topp der veksten avtar, og en kontraksjon (nedgang) hvor produksjonen synker og arbeidsledigheten stiger, før bunnen nås og syklusen tar til igjen. Lengden og intensiteten varierer mellom sykluser og land, og påvirkes av etterspørsels- og tilbudssjokk, samt penge- og finanspolitikk.

Drivkreftene bak forretningssyklusen inkluderer svingninger i privat forbruk og investeringer, endringer i utenrikshandel og konjunkturtilpasset politikk. Etterspørsels- og tilbudssjokk, teknologiske nyvinninger og endringer i finans- og pengepolitikk kan skape eller forsterke sykluser. Politikk kan forsøke å dempe svingningene ved å stimulere eller dempe etterspørselen gjennom renteledd, skatter og offentlige utgifter.

Indikatorer for å overvåke syklusen deles ofte inn i ledende, samtidig og etterslepindikatorer. Ledende indikatorer inkluderer boligmarkedet, nye ordre, forretningsklima, aksjemarkedet og rentekurven. Samtidige indikatorer omfatter BNP, industriproduksjon og sysselsetting, mens etterslepindikatorer som inflasjon og arbeidsledighet reagerer med forsinkelse. Ulike teoretiske tilnærminger gir forklaringer på hvorfor syklusen oppstår; keynesianske forklaringer vektlegger etterspørselen og pengepolitikken, mens realøkonomiske (RBC) og monetaristiske rammeverk fokuserer på tekniske og finansielle faktorer.

Konsekvensene av forretningssyklusen påvirker husstander, bedrifter og finansmarkedene, og former ofte politiske beslutninger og tiltak rettet mot stabilisering av økonomien.

---