forklaringsvalg

Forklaringsvalg er et begrep i politisk vitenskap som beskriver valg der velgerne i hovedsak bruker stemmeseddelen for å forklare og vurdere regjeringens prestasjoner i løpet av foregående periode. Det innebærer at valget blir et verktøy for regimets ansvarliggjøring: velgere belønner eller sanksjonerer regjeringspartier basert på hvordan økonomi, offentlige tjenester og andre viktige resultater har utviklet seg i perioden som har gått.

Teoretisk sett knyttes forklaringsvalg til retrospektiv stemmegivning, der velgere vurderer utfallet av tidligere politikk og tilskriver årsakene til disse resultatene til de ansvarlige myndighetene. Hovedantagelsen er at velgerne kan skille mellom ulike forklaringsfaktorer og at de bruker evalueringen til å påvirke sin stemme ved neste valg. Begrepet står i relasjon til annet innen valgforskningen, som policy-votering og valence-voting.

Praktisk opptrer forklaringsvalg når velgere prioriterer vurderinger av hvordan fortiden har utviklet seg fremfor bare budskap om fremtidig politikk. I praksis er økonomiske forhold som arbeidsledighet, vekst og inflasjon ofte sentrale, men også korrupsjonsskandaler, tjenesteleveranse og håndtering av kriser. Utfallene kan føre til at regjeringskoalisjoner mister støtte eller at opposisjonen styrker sin posisjon, spesielt hvis ytelsene ikke samsvarer med velgernes forventninger.

Det finnes kritikk og nyanser: ikke alle velgere har fullstendig informasjon om årsakene bak resultatene, og faktorer som internasjonale konjunkturer eller tilfeldigheter kan påvirke utfallet. I forskning deles begrepet ofte inn i rene forklaringsvalg og kombinasjoner med fremtidsorientert politikk.

Forklaringsvalg brukes i komparativ politisk forskning for å forstå hvordan velgere vurderer regjeringsprestasjoner og for å forklare regjeringsutskiftninger over tid. Relaterte begreper inkluderer retrospektiv stemmegivning, ansvarlighet i valget og økonomisk stemmegivning.