forholdtid

Forholdstid er et norsk begrep som bokstavelig talt betyr varigheten av et forhold eller en tilstand, og brukes for å beskrive hvor lenge noe varer eller opprettholdes under en viss tilstand. Betydningen av ordet varierer avhengig av fagfelt og kontekst, og det finnes ikke én ensartet teknisk definisjon som gjelder i alle situasjoner.

I dagligtale og innen samfunnsvitenskap brukes forholdstid ofte om hvor lang tid et romantisk eller annet menneskelig forhold varer. Begrepet kan også brukes mer generelt om varigheten av en relasjon mellom en person og en institusjon eller prosess.

I forskning og statistikk brukes forholdstid ofte om perioden man er under observasjon eller eksponert for en bestemt tilstand. I slike sammenhenger kan forholdstid være lik observasjonstid, eksponeringstid eller følgeperioden, avhengig av studiens design og kontekst.

Innen industri og prosess refererer forholdstid til tiden et produkt tilbringer i en produksjonsfase, eller den nødvendige varigheten i en kjemisk eller biokjemisk prosess for å oppnå ønsket effekt. I slike tekniske bruksområder supplerer eller erstatter man ofte begreper som oppholdstid eller holdtid.

I juridiske eller kontraktuelle sammenhenger kan forholdstid også indikere avtalt varighet eller perioden før bestemte rettigheter eller forpliktelser gjelder. Mer spesifikke termer som oppsigelsestid eller bindingsperiode brukes ofte i disse fagfeltene.

For å forstå hva forholdstid betyr i en gitt kilde, bør man derfor se på definisjonene som er gitt i den aktuelle konteksten. Se også oppholdstid, observasjonstid og eksponeringstid.