forholdsskalaen

Forholdsskalaen, ofte kalt ratio-skalaen, er den høyeste graden av måleskalaer som brukes i statistikk. Den kjennetegnes av et absolutt nullpunkt og like intervaller mellom påfølgende verdier. Dette gjør det mulig å kjenne igjen meningsfulle forhold mellom måleenheter, ikke bare forskjeller. Med andre ord kan man både legge til og trekke fra verdier, og man kan multiplisere og dele dem.

På forholdsskalaen er alle aritmetiske operasjoner meningsfulle. Dette åpner for beregning av gjennomsnitt og variasjon, samt analyser som regresjon. I tillegg kan forhold mellom verdier tolkes direkte, for eksempel at en lengde er dobbelt så lang som en annen. Geometrisk gjennomsnitt kan være relevant for visse typer ratio-data.

Eksempler på variabler målt på forholdsskalaen inkluderer lengde, vekt, tid, inntekt og temperatur målt i kelvin. Kelvin-skalaen har et echt nullpunkt (0 K), noe som gjør den egnet som ratio-skala. Temperaturnivåer i Celsius eller Fahrenheit er derimot intervalldata og har ikke et naturlig nullpunkt som tilsvarer fravær av temperatur, derfor regnes de ikke alltid som ratio-data.

Historisk sett ble konseptet om fire nivåer av måling (nominal, ordinal, intervall og forhold) popularisert av S. S. Stevens i midten av 1900-tallet. Forholdsskalaen gir størst mulighet for presis kvantitativ tolkning og analyser, forutsatt at målingen er kalibrert og riktig definert.