fordøyelse

Fordøyelse er den fysiologiske prosessen der maten brytes ned og næringsstoffene tas opp slik at kroppen kan utnytte dem. Den består av mekanisk og kjemisk fordøyelse. Mekanisk fordøyes maten ved tygging, blanding og peristaltiske bevegelser i mage og tarm. Kjemisk fordøyelse foregår ved hjelp av enzymer, syrer og galle som bryter ned karbohydrater, proteiner og fett.

I munnen skjer den første bearbeidingen: tenner og tygging bryter maten fysisk, og spytt inneholder amylase som starter karbohydratnedbrytning. Spytt beskytter også tannemaljen og bidrar til fuktighet i maten. I magesekken blandes maten med magesyre (HCl) og pepsin, noe som bryter ned proteiner og danner en halvflytende masse kalt chyme.

Tynntarmen er stedet for mesteparten av fordøyelsen og absorpsjonen. Duodenum mottar magesekkens innhold sammen med bukspytt og galle. Bukspyttkjertelen leverer enzymer som amylase, proteaser (som trypsin) og lipase, samt bikarbonat som nøytraliserer syren. Galle emulgerer fett, hvilket gjør fettspaltningen mer effektiv. Absorpsjonen skjer i tynntarmens villi og mikrovilli: monosakkarider, aminosyrer og fettsyrer tas opp i blodet eller lymfesystemet, mens fett absorberes via lymfen som kylomikroner.

Tykktarmen absorberer vann og elektrolytter og bidrar til dannelse av avføring; tarmfloraen fermenterer enkelte fibre og produserer gasser og kortkjedede fettsyrer.

Regulering av fordøyelsen skjer gjennom nervesystemet i tarmen og hormoner som gastrin, sekretin og cholecystokinin, som påvirker sekresjon, motilitet og overlevelse av næringsstoffer. Dette systemet tilpasser fordøyelsen etter inntatt mat og kroppens behov.